Search
  • Dag Storli

Valg av ladeløsning

Tilgang på strøm for å drive ladeanlegg

En vesentlig forhåndsinformasjon før et valg av ladesystem kan treffes, er om det finnes mulighet for drive et slikt anlegg med det som er tilgjengelig av strøm i anlegget i dag. Er dette et nyere anlegg vil det kanskje ikke være noen utfordring, men uansett bør man ta en befaring og kontrollere om anlegget må oppgraderes først. Dette vil ha konsekvens for hvor mye strøm som hver kan lade med og ikke minst hvor mange ladere man kan sette opp av gangen. Typiske ord som dukker opp i denne sammenheng er antall kurser, sikringer, ampere og ikke minst 22 kW mot 7,3 kW lading. Alt sammen interessant, men det som står igjen er, hvor dyr blir infrastrukturen, før valget av faktisk lader skal treffes?



Fremtidssikre ladeanlegget

Et ladeanlegg er en betydelig investering for et sameie eller en parkerings- eller garasjeeier. Med utvikling i drivstoff fra fossilt brennstoff til elektrisitet, især i Norge, er det også et dynamisk valg, hvor du må forvente en tosifret vekst i behovet årlig. Det fundamentale er om ditt anlegg er stort eller lite. Et mindre anlegg kan slippe unna med en enklere løsning uten at det går på bekostning av utvidelser. Et stort anlegg bør vurdere infrastruktur som på sikt kan dekke alle bilene i anlegget uten at det går på bekostning av kvalitet og sikkerhet.

  • CHUKO

  • Eller lading fra vanlig stikkontakt bør unngås på grunn av brannfare. Det er ikke uten grunn at lading fra ladekabelen med stikkontakt som ofte følger med elbiler nå kalles nødlading. Det er et krav at elbiler lades på elektrikergodkjente kurser i Norge.

  • Flatkabel

  • En god løsning for mindre anlegg som forsyner flere ladere fra samme kabel. Denne er rimeligere enn mange andre løsninger, men ikke like effektiv.

  • Stjerneløsning, eller sentralt distribuert

  • I et slikt anlegg trekkes egen kabel til hver lader fra et sentral sikringsskap/fordelingsskap. Dette er en mer effektiv løsning enn flatkabel, men kan være kostbar å utvide i et stort anlegg over tid.

  • Skinnesystem

  • Et skinnesystem fungerer i prinsippet som en flatkabel, men kan transportere mer strøm og er derfor godt egnet i større anlegg.


Ladestasjoner

For en husstand er kravene til en enkelt ladestasjon ofte begrenset. Men til et parkeringsanlegg, bør man stille noen krav til ladestasjonene.

  • Kommunikasjon, eller ofte kalt «smart» lader. Med muligheten for å kommunisere kommer muligheten til å fordele strøm der behovet er størst, ofte kalt lastbalansering og ikke minst sette begrensninger som reduserer effektpriser og gi en lavere nettleie. I tillegg vil kommuniserende ladebokser kunne oppdateres over nett og fjernstyres. OCPP er begreper som kan være verdt å kjenne til.

  • Hvor mye strøm kan laderen levere? Noen eldre elbiler har begrenset mulighet til å motta lading og dette kan være greit å kjenne til før man går til innkjøp av ladere. Om du kan motta 22kW lading, men din bil kan lade på 3,7 kW så kan du føle deg litt snytt. Og husk at en ombordlader, som konverterer AC lading og DC lading er forskjellige ting.

  • Har du egentlig bruk for V2G og V2H? Det er mye skriv i disse dager om muligheten til å benytte elbilbatterier som backup for strømtilførsel. Tanken er god og det finnes standarder som ISO15118, men her blir det mer et spørsmål om dette er 2022 eller 2025.

  • Eie eller leie? Dette er enkelt fra et økonomisk standpunkt: Eie er billigere og mer fleksibelt, men det finnes gode alternativer for leie/lease også.



Driftsleverandør

Skal et styre drifte ladeanlegget, eller skal det settes bort til profesjonelle? Rettferdig fakturering av strøm og fordeling av kostnader er ofte viktige punkter for eiere av ladeanlegg. Å benytte regnskapsførere til å fordele kostnader i etterkant av hver måned kan ofte mangedoble kosten i forhold til prisnivået blant ladeoperatører.

  • Skal ladeoperatøren være knyttet til en enkelt ladeleverandør? I så fall må man være klar over at prisene på ladere og driftstjenester kan flyte over i hverandre. Hvis man ved et senere tilfelle ønsker å bytte til andre ladebokser bør man ikke være låst.

  • Er faktureringen fleksibel? Om prisene på strøm endres hyppig bør det være mulig å overvåke og endre priser for styret. For brukerne bør det være så automatisk at ingen bruker energi og tid på faktureringen.

  • Er kostnadene forståelige? Om man bare betaler et enkelt beløp i måneden, hva inngår da i dette beløpet og hva skjer om ladeanlegget blir stort etter hvert? Skalerer ladeoperatøren med anlegg? Hvordan håndteres betaling fra brukerne og styret? Er alt digitalt eller er det manuelle rutiner på noen områder?

  • Oversikt for alle parter. Kan brukerne se sitt forbruk nå og historisk? Kan brukerne vite hva regning blir underveis i måneden? Og kan styret lett administrere brukere om de ønsker?



Det er mange elementer å sette seg inn i for de som skal sette opp et ladeanlegg. Det er både betalingsløsninger, IT systemer, elektrisitet og kundeservice å forholde seg til. Heldigvis kan man klare seg uten å bli spesialist. Tilbudene i Norge har modnet over en rekke år og det finnes muligheter for både mye egeninnsats og helt automatiserte løsninger. Den enkelte kunde behøver bare å bestemme hvor mye man ønsker å involvere seg.


Lykke til!

25 views0 comments

Recent Posts

See All

Et typisk problem ved lading i sameier er å fordele kostnader rettferdig på dem som lader. Electric Freeway SmartCharge gjør at hver enkelt som lader betaler den prisen styret setter for strøm forbruk