Search

Vil alle elbilene ta knekken på strømnettet?

Updated: Sep 27, 2021

Den raske veksten av elektriske kjøretøy som er ute i trafikken reiser kritiske spørsmål fra ulike kilder. Et av dem er at det ikke er nok strøm til å lade alle de nye elbilene.

Dette er ikke noe å bekymre seg over. Produksjonskapasiteten og de elektriske strømnettene kan håndtere den økte etterspørselen fra elbiler, men det vil være forbrukstopper 'som krever spesiell oppmerksomhet.


En gjennomsnittlig batterielektrisk personbil bruker idag ca. 2 kWh strøm per 10 km kjøring. Litt mer om vinteren i kalde strøk, litt mindre i de sørlige områdene. Dette kan variere mellom 1,3 kWh til 2,8 kWh pr. 10km fra en mindre personbil og opp til en større SUV -type elbil på kalde vinterveier.


Basert på en gjennomsnittlig årlig kjørelengde på ca 15 000 km representerer dette ca.

3000 kWh strømforbruk per år. I et land som Norge vil dagens (sept. 2021) ca. 400 000 rene batteri-elbiler kreve totalt 1 200 000 000 kWh per år (1,2 tWh). Sammenlignet med den årlige kraftproduksjonen i Norge på mer enn 150 tWh, er strømforbruket til elbilene mindre enn den årlige variasjonen i strømproduksjonen vår, og ca 0,8 % av den årlige produksjonen.


Selv med antatte 1 million elbiler i Norge i 2025 utgjør det totale strømforbruket til elbilene fortsatt bare 3 tWh, eller ca 2 % av den totale årlige produksjon.


Utfordringen er kapasiteten i de lokale strømnettene. På visse tidspunkt (i helger, typisk fredag ​​og søndag) og på bestemte steder (langs veikorridorene til/fra helgedestinasjoner, i landlige distrikter) med svakere nettkapasitet, kan kravene til kapasitet (effekt) være høyere enn den lokale nettkapasiteten til visse tider.


Nettselskapene vil mange steder være nødt til å utvide kapasiteten i strømnettet sitt ved å legge mer kabel, bygge ut transformatorer og nettstasjoner. Dette er dyrt, og kan i mange tilfelle utløse krav om anleggsbidrag hvis f.eks. et borettslag, en nærbutikk eller shoppingsenter krever større kapasitet til sitt planlagte ladeanlegg.


Denne problemstillingen er enda mer aktuell i andre regioner/land med et svakere nett enn Norge. Norge har en relativt robust nettkapasitet, på grunn av at de fleste private hus og leiligheter er basert på elektrisk oppvarming, og at over 90 % av norsk energiproduksjon er vannkraft, distribuert over (et veldig langt) land via nasjonale regionale og lokale nettoperatører (DSOer).


Løsningen for å '' flate ut '' effektkurven er å inkludere tilleggstjenester for energistyring med lastbalansering integrert i ladeløsningene. Dette kan løses på flere måter ved at f..eks. et ladeanlegg i et borettslag, med mange ladeuttak tar i bruk ''smart lading'' funksjoner som gjør at ladestrømmen fordeles jevnt (balanseres) mellom alle ladende kjøretøy i ladeanlegget, også ved at ladingen fordeles jevnt utover natten.


En stigende trend er også bruk av lokale batteriløsninger - strømbanker - integrert med ladeanlegget. Batteriene lades opp med langsom energi/overskuddsenergi i perioder med lav utnyttelse. Denne lagrede elektrisiteten brukes deretter til å ''booste'' kapasiteten når etterspørselen er høyest. For å håndtere dette må ladeanlegget bruke moderne, avanserte ladeløsninger (CMS system) som kan levere lastbalansering og energistyring.


Electric Freeway SmartCharge som leveres av Electric Freeway i samarbeide med det norske programvareselskapet Current.eco kan allerede levere flere av disse miljøvennlige og fremtidsrettede funksjonene. Ladesystemene vil løpende videreutvikles for å kunne håndtere flere avanserte funksjoner av denne typen.




31 views0 comments

Recent Posts

See All

Et typisk problem ved lading i sameier er å fordele kostnader rettferdig på dem som lader. Electric Freeway SmartCharge gjør at hver enkelt som lader betaler den prisen styret setter for strøm forbruk